Marius Heldress – endelig

Evighetsprosjektet. En heldress til en voksen mann. Det tok meg et års tid, med mange pauser og sakte framgang til tider.

Jeg er faktisk ikke helt sikker på når jeg begynte på denne. Det var før jeg hade begynt å notere ned slikt så nøye. Det jeg vet var at det var i fjor, tidlig på våren. Antagelig mars eller april.

Å bygge opp en heldress

Ikke så overraskende var det ikke mange oppskrifter på helsdress til voksen å finne. Jeg fant faktisk ingen til mannfolk. Dermed måtte jeg komponere en selv. Konseptet er egentlig ganske enkelt. Det er en bukse og en jakke som er strikket sammen som ett plagg. Som utgangspunkt brukte jeg oppskrifter som jeg allerede hadde liggende. Jeg brukte en oppskrift på en damebukse fra et Raumahefte for å se framgangsmåten på buksestrikk. Hadde vel egntlig ikke strikket bukse før, så var greit å se i hvilken rekkeføkge ting skulle gjøres. Det med kile og høyere bak osv. Videre brukte jeg oppskriften på Marius-jakke ganske mye. Både mønster, halskant, hette osv er mer eller mindre direkte hentet derfra.

Et slikt prosjekt krever en del planlegging. En god del måling, regning, tenking og justering. Med de to oppskriftene som mal, tok jeg mål både av lengder og omkretser. Omkrets ankel og lår, hoftevidde, overvidde, omkrets armledd og overarm. Lengde bein, lengde arm, hel lengde, lengde fra kile og opp. Det var masse måling. Ble også mye kontrollmåling underveis, og prøving av plagget, for å være på den sikre siden. Kjipt å måtte rekke opp mye når prosjektet er så stort.

Begge bena sammen

En heldress tar en hel del tid

Det tok tid. Jeg satte meg som delmål at begge beina skulle være ferdige og strikket sammen før sommeren kom. Når sommeren kom hadde jeg ikke sjangs til å sitte med all denne ulla i fanget. Jeg klarte det også, begge bein ferdig før sommeren. Så ble denne en UFO. Helt til oktober, da Strikkemiljøet sin UFO-KAL fikk den frm fra kista igjen. Da var jo realiteten at vinteren nærmet seg faretruende fort, og det hadde jo vært artig at den ble ferdig til vinteren. At den kunne brukes allerede samme vinter. Jeg skal ærlig innrømme at partiet fra beina og opp til mønsteret var en tålmodighetsprøve. Man strikker og strikker, men det ble liksom aldri langt nok. Jeg ga nesten opp.

Ermene ble redningen

Ermene ble et lyspunkt. De gikk raskere, og det var artig å få strikket litt mønster. Det ga også litt ekstra push for å komme seg fram til mønsteret også på resten. Da mønsteret først var nådd, ble alt straks mye lysere, og det gikk raskere framover.

Det som til slutt skulle til for å ferdigstille, var en tidsfrist. Han skulle hatt den til helga. Ja, den førstkommende. Shit. Mønsteret var nesten ferdig, forte seg å bli ferdig med det. Check. Så var det å sy og klippe. Fort gjort. Maske sammen skuldrene. Greit nok. Strikke hette. Helt ok. Sy i glidelås. Det måtte bare gjøres, men morro var det ikke. Første gang jeg syr glidelås i strikket plagg. Helt i vater ble det heller ikke. Øverste del av møsnteret er jevnt, men nederste del er skjevt. Skikkelig irriterende, men jeg verken gadd eller hadde tid til å rette på det. Og sprette opp maskinsøm i strikketøy? Aldri i verden. Da var det bare å sy i ermene, og ferdig! Utrolig nok så ble den ferdig i tide. Så nå er den brukt en hel gang. Blir vel mer brukt til neste vinter, får jeg håpe.

Klar for montering

Det har vært både artig, lærerikt og utfordrende. Hele prosessen, fra plalegging og tenking til gjennomføring, justering og ferdigstilling. Ville ikke gjort det igjen, men er glad jeg har strikket denne.

Merket med: ,,

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *