Heiabakk Herre-versjon

Det begynner å bli en liten stund siden jeg lovte dere et innlegg om hvordan Herre-gensere i Heiabakk-serien ble til. Som nevnt tidligere har akkurat dette med å gjøre mønsteret passende til herre vært litt utfordrende. Problemet var jo det at Heiabakk-mønsteret i seg selv var ment å skulle være litt feminint. Da jeg kom på løsningen på dette, må jeg si at jeg var ganske fornøyd med meg selv.

To av sju til herre

Den kvelden jeg utviklet designet til hele sju Heiabakk-gensere, var opprinnelig to av disse Herre-modeller. De første modellene var dame- og barnegensere. Da jeg hadde skissert den siste av damegensrene, en litt vid modell i tykt garn, kom ideen om å lage en herreversjon av denne. Jeg tok utgangspunkt i denne damegenseren, og fjernet noen detaljer i mønsterborden, for å gjøre selve mønsteret mer maskulint. Samtidig ble grunnformen i Heiabakk beholdt, med åttebladrosene som henger sammen og mønster- og bunnfargen som bytter plass midtveis. Som damemodellen var også denne i tykt garn, og med raglanfelling og mønster øverst på bolen og ermene i stedet for på bærestykket. Da selve mønsteret først var tilpasset, var det lett å skissere enda en herregenser. Opprinnelig fikk denne en klassisk form, med isydde ermer og mønster på for- og bakstykket og øverst på ermene. Dette endret jeg senere.

Herregenser ny
Videreutvikling av designet

Videreutvikling av herre-genserne

Etter hvert som herremodellene fikk modne i tankene mine, begynte jeg å endre litt på designet. Den første herregenseren, den tykke med raglanfelling, forble som den var. Den andre derimot, med isydde ermer, fikk en total endring.

Tidligere mente jeg at isydde ermer var mer maskulint, og det som passet best til herregenser. Men så endret jeg oppfatning. Det var boken Strikk til alle tider av Helle Siggerud, som ga meg inspirasjonen. Spesielt en genser i denne boken viste meg at raglan til herre faktisk er både pent og maskulint.

Derfor ble det til at den andre genseren ble endret fra isydde ermer til raglan. Mye enklere, slipper man å sy og klippe i arbeidet. Fremdeles har jeg ikke bestemt meg for om mønsterborden skal være på bærestykket, eller på bolen og ermene, eller om jeg rett og slett skal ha det midt i mellom. Jeg har også vurdert om jeg skal slå sammen disse to designene til ett design, men i to ulike tykkelser, og kalle dem -a og -b. Heller ikke det har jeg tatt noen endelig avgjørelse på ennå. Vi får se.

Det er dette som er så artig med strikkedesign. Nye ideer dukker opp hele tiden, og man har mulighet til å endre og utvikle designene underveis i prosessen.

Merket med: ,,